Det er noe ekstra å vinne dette sammen. Det er ingen andre jeg ville vunnet Bring med enn disse gutta, sier de selv. Det var stort å klare dette sammen med gutter man har spilt sammen med hele livet.
Den lokale kameratgjengen har hatt en strålende sesong som endte med seier i Bringserien.
Mange av guttene har hengt sammen siden "lek med ball", og selv om flere også har drevet med andre aktiviteter ved siden av har det for de fleste vært håndballen som har vært hovedinteressen.
- Vi satte oss som mål allerede som 10-åringer at vi ville kvalifisere oss til Bringserien. Og aller helst vinne selvfølgelig, selv om det er lettere sagt enn gjort. Men vi har jobbet for det, og det var en fantastisk følelse å faktisk klare å vinne finalen.
Som kjent endte det 6 år senere med seier, slik de sammen hadde satt seg som mål. Men det er mye som skal klaffe, og marginer som skal tippe riktig vei for at man skal klare å vinne Bringserien. Bare å komme seg til sluttspillet blir sett på som vanskelig, for ikke å snakke om å vinne et Bring-sluttspill der kun 8 av de beste lagene fikk plass.
- Alle vi spiller mot i sluttspillet er blant de beste i Norge på vår alder, så med kvartfinale, semifinale og finalekamp er det 3 tøffe kamper før man eventuelt kan kalle seg Norgesmester. Men vi er vant til å stå i slik tøffe kamper. De siste årene har vi reist mye både i Norge, Sverige og Danmark og spilt mot mange andre gode lag. Ikke minst i Norden Cup, der vi har deltatt 3 ganger, har vi møtt endel av de aller beste lagene i Norden.
Gjennom å delta på cuper i inn- og utland har gutta mange minner og opplevelser. Det er ikke til å legge skjul på at disse guttene allerede har vært et godt håndball-lag i flere år.
- Jeg husker vi spilte mot et indisk lag i Partille Cup for noen år siden. Vi ledet så mye at den indiske delegaten begynte å gi 2-3 mål pr scoring til motstanderene. Tror vi vant med 20 mål allikevel, smiler guttene.
- Det beste laget vi har møtt er kanskje et Kroatisk kretslag, som vi tapte for. De var ihvertfall de største vi har møtt.... Ellers er det mange gode lag i Danmark og Sverige, og Norge selvfølgelig. Men vi har faktisk slått de fleste av dem..... Mange av de norske lagene kjenner vi godt, og vi har etterhvert mange håndball-kamerater. Det er veldig hyggelig når vi reiser rundt og møter kjente fra hele landet.
Det ligger selvfølgelig mye trening bak. Man blir ikke uten videre best i Norge uten å legge ned en god del arbeid.
Og guttene ser at det er mange andre som har lagt ned mye tid for at de skulle kunne stå i en finale i et Bring-sluttspill.
Fra guttens egen instagramside:
Vi er så stolte over at vi klarte det med den lille troppen som har spilt sammen siden vi var 6 år.
FOR en reise vi har hatt!! Fra vi vant Olavscupen som 10-åringer og satt oss som mål at vi skulle vinne Bring.
Nå er vi tilbake i Fredrikstad og vinner den gjeveste tittelen som 16-åringer! Sirkelen er på en måte sluttet.
Vi er ydmyke over alt vi har fått til og alt vi har fått oppleve i alle disse årene! Alle turer i inn- og utland, alle pokaler vunnet, alle oppturer og nedturer, fantastisk kameratskap, noen skader, og ikke minst mye trening.
Vi har en hovedtrener som har drevet oss til vanvidd noen ganger med all terpingen, som alltid har stilt store krav, iblandet litt dårlig humor, og tatt oss videre steg for steg. Uten deg, Sveinung, hadde vi ikke vært der vi er i dag.
Tusen takk til resten av trenerteamet for fantastisk oppfølging og alt dere har lært oss på og utenfor banen!
Tusen takk til foreldre som har kjørt tusenvis av mil, vasket sure drakter, fora oss og stilt opp til alle døgnets tider!
Takk til alle irriterende småsøsken som har hengt i rompa på oss!
Tusen takk til sponsorer som har hjulpet oss på veien til å få drømmer oppfylt! Og alle andre som støtter og heier på oss!
Alle fortjener en bit av kaka!